sigvelauvaaspoesi * (Bok 8-2012)

tirsdag 12. mars 2013

ORDENE MØTER OSS av Sigve Lauvaas * Side 39-43 (Bok 8-2012)

K.Herredsvela-Ill

TRE ÅR

Tre år har jeg sett fuglene fly

Og min elskede er ikke vendt tilbake.

Tre år har lyset vært skjult,

Og jeg har gått i blinde, og tigget vann

Fra brønnen til keiseren.

Jeg speiler meg i skapet

Og løfter ringen,

Men er like ensom,

Og blomsten er visnet på rot.

Jeg vandrer morgen og kveld i hagen

Og snakker med kirsebærtreet,

Mens syrinbusken lyser.

Tre år har gått,

Og skjønnheten i rommet blekner,

Og veven er stoppet,

Og vinduene åpnes ikke

Før min elskede er tilbake.

Jeg betrakter været, og kler meg om

Til et ensomt bad,

Og leter etter skygger

Og gløtter på døren,

Mens mandeltrærne blomstrer

I en annen verden,

Og min elskede uteblir.

Fuglen er fløyet.

Etter tre år er jeg ribbet til skinnet,

Og vandrer redd og sky

Mellom piletrær og bærbusker

Bak huset i morgensol

Til min elskede,

Til en blomergrav.

HOLDER DEG

Jeg holder deg opp,

Bærer din kropp, og leker

Under paraplyen, under kroner av trær,

I fruktbar luft. - Jeg holder deg mot stjerner,

Og strekker øyner imot ditt bryst,

Som en kjærlig pioner.

MÅNE

Jeg får ikke sove av månen

Som kommer inn

Med nattlig glød, og strekker hals

Som en blomst,

Som en lekende katt,

Mine fuktige blad tørker ut

I vinden som sneier mitt hode,

Og skremmer fruktbarheten

I kjølig lek.

Mykt kommer månen i vinduet

Og teller knopper i buketten

Som er ferdig til vielsen.

Men den utvalgte er langt borte,

Bak tusen fjell.

Bare månen er gjest.

VÅRVIND

Jeg får ikke sove, får ikke sove

Av susen av trær.

Og stien er tom av elskede,

Og ingen stråler fester seg

Til skjørtet.

Og vårvinden bruser i årene

Som brusen av sterk vin.

Og trærne leker i vinden

Og gynger som barn.

Og månen speider og synger,

Mens den ene drømmer,

Og skjørtet henger til tørk.

En naken, silkebløt kropp

Glir ned i dammen,

Og svømmer i sivet, i dansen

Av glitrende vårsol

Og fløytende fugler,

Som svarer med ja og ja

Til en elskelig spøk.

STILLHET

Stillheten møter oss

I døren, i rommet.

Hvor har vi vært?

Stillheten etterpå

Møter oss på kirkebakken.

Hvor er vi nå?

Stillhet i øyner

Som ser våre drømmer.

Hvem tenker du på?

Hele vår sjel er stille

I orden som kommer.

Det er vår fred.

JEG LEVER

Jeg lever i draget fra elven,

Og blekner når solen går ned.

Jeg synger, og hvisker til trærne:

Gi meg et frø, et blad,

Og la meg få leve på jorden

Som barn av barn.

Jeg lever ved fossestryket,

Og hører fiolinen gå.

Jeg stiller meg under ditt ansikt

I glansen av søt musikk.

Du er den vakreste blomsten,

Med myke englebryst.

Jeg lever, og ser deg danse

Som elven i høstlig trav.

Jeg ser deg i drømmer på veien,

Som pilegrimens vandringsstav.

Du er den klare morgenstjerne,

Og frukt av kjærlighet.

Du er lyset i verden.

Min utvalgte øyensten.

LYS

Åndens lys er en gave.

Usynlig kommer den til mitt hjerte.

Mitt indre øye ser deg i lys,

Min Herre og Gud.

Åpenbar tiden i bilder og ord,

Tolk mine drømmer,

Og gi meg en fredelig vei.

La meg få høre himmelens englekor,

Som synger ditt navn.

Lys meg, så jeg blir ren,

Og gi meg din ånd.

La meg få vandre i dine spor.

Ditt budskap lyser i rommet

Og rører min sjel.

VIND

Lyset blafret hele natten.

Og jeg våknet for å høre dine steg.

Langsomt kommer du med vinden

Og løfter meg.

Blant tusen roser er du min edelsten.

Dag og natt er du i mine tanker.

Over hele jorden vil jeg lovprise ditt navn

Du er ånd og lys, den klare morgenstjerne.

Jeg er urolig til du kommer inn.

Som et gullur passer du barnet hele tiden.

Jeg skal se deg i åndens himmellys,

Åpenbart for verdens store skare.

Kjærlighetens vind skal blåse,

Og du rekker dine hender ut.

Du griper mitt ømme hjerte,

Og frelse meg fra verdens slaveri.

Du vinker i hagen i sommervind,

Og gir meg din hånd, og et kyss.

Du favner med løfter om evig din,

Og kjærlighet uten grenser.

KOM TIL MITT HUS

Kom til mitt hus,

Ren og ekte.

Kom med et åpent hjerte.

Kom ikke med en delt tunge.

Sløv meg ikke med vanære.

Smitt meg ikke med feber.

Kom til mitt hus med brudeslør.

Gi meg din hånd.

Lykkelig skal du leve.

Lykkelige er dine hender,

Og gull er alt ditt verk.

Dine stråler farger dalen med fred.

Din barm er som ekteskapet.

Lengsel roper,

Men kvel meg ikke med kyss.

Du er som et drivhus i min hage.

Kom med dine frø.

Kom med ditt lys.

Ren skal du være-

Av purpur og lin er du kledd,

Av aspis og smaragd stråler dine øyne.

Du er min lykt i mørket,

Min dør, min søte vin.

PILEGRIM

Spor av pilegrim, skygge av engler i natten.

Mitt hjerte ser:

Litt av en fest for millioner

Når alle er kommet i mål.

Døren går av hengslene,

Og millioner strømmer inn til forvandlingens bad.

Dette er litt av en reise.

Ordene løper i vann.

Hvilken side skal jeg gå? Vil føttene bære meg

Over elven, der englene bor?

Mine blogger

Blogger jeg følger

ORDENE MØTER OSS av Sigve Lauvaas * Side 30-38 (Bok 8-2012)

K.Herredsvela-Ill

Side 30

ORDENE

Ordene er hugget i stein,

Og jorden skjelver i ord som fosser

Mellom himmel og hav.

Og fjell blir jevnet av ord

Som stryker i landskapet

Og senker båter og stjerner,

Så menneskene blir forvirret

Og søker hjelp i bilder,

Som oppreiser spåmenn

Til å tyde mirakler i tiden,

Som hellige menn.

Ordene frykter ingen, og har ingen grenser,

Og borer seg gjennom vegger og tak

Med lyd og tegn som blir åpenbart

I stillhetens hav, og i små rom

På gamlehjemmet i byen.

FJELLET

Fjellet raser, og menneskene raser

Med voldsomme drønn.

Stormen truer, og vulkanen gir bud

Om en urolig høst.

Det tvinger oss til å tenke

På ildsøylen på fjellet

Som åpner døren til det innerste

I vårt hjerte.

Fjellet er lukket med syv segl,

Som en gang skal falle,

Og tusen engler vil komme ut,

Til redsel og skrekk.

Tiggere bor i fjellet, og lever av marsvin

På viddene, som stuper imot oss

Med veldige hyl.

Fjellet tier til tiden er kommet,

Og dalen er tørrlagt av rystelser

Som hjemsøker jorden i de siste tider,

Som gnister av bål i natten

Over by og land.

I DAG

I dag vil jeg åpne døren

Og by deg inn.

I dag skal jeg lære å tie

Mens du taler.

Jeg vil unndra meg ditt ansikt,

For jeg har et svakt hjerte.

Men din sterke kropp beveger meg,

Og løfter meg fra jorden.

I dag vil jeg nevne ditt navn

Som sjelens herre,

Og favne dine barn med glede

Når de kommer i morgenlyset.

Jeg vil åpne meg for ordet

Som kommer seilene

Som en ånd, gjennom alt,

Og kysser mine nakne føtter.

Der jeg går, er en åpen vei,

Og jeg klamrer meg til merkesteinene

Som vismann til tegn i sol og måne,

Mens jeg roper ditt navn.

ALENE

Alene på havet

Lyser den du er glad i

Som en stjerne, eller fyrtårn.

Alene reiser vi

Som førstereismatroser

Med gylne seil.

Vi er alene, og kursen er lagt,

Og vi føler med strømmen

Til en ukjent kyst.

Alene, men ikke ensom,

Får vi en ny fødsel underveis

Til den evige stad.

MUSIKK

Du gir meg liv av musikk,

Og ordene strør du rikelig iblant oss.

Tonene kommer inn i huden

Og smelter i vannet.

Når du legger dine hender over meg,

Og velsigner meg,

Er det som musikken får en ny klang.

Det er som englene synger

Halleluja.

Musikken er i meg som et hjerte

Med lys og dans,

Som gylne seil på havet,

Som er jordens bryst.

STILLE

Kjenner du forvandlingen i naturen,

Så vet du noe om mennesket

Som blir til jord igjen.

Stille senker alle sine skuldrer

Når kisten senkes,

Og blomsterhavet forsvinner

Som et minne.

Smerten og gråten kommer naturlig

Før oppstandelsen,

Og englene hjemsøker oss

Med jubel, og føder en ny sang.

Stille er vi fremfor rosebusken

Som bretter seg ut i all sitt velde

Og skaper glede i brutte sinn,

Og gir velsignelse til alle som tror.

Om de nye ordene hvisker englene.

Og navnet lyser på veien

Som bjørkelegger og lyng,

Så alle kan gå trygt over fjellet

Til vannposten i Paradis.

SER HENNE

I dag ser jeg henne på avstand,

Nær nok til å kysse og favne

Som et barn eller en mor.

I dag er disse øynene urokkelig festet

Til mine, som et speil

Fra uendelighetens verden

Med sitrusfrukter og dadler,

Druer og varme hender.

I dag ser jeg henne klart i min bevissthet,

Og møter hvert sekund

Som speil i en gåte,

Som hemmelighet fra en annen klode.

FLYTTE

Jeg skal flytte, flytte til huset ved elven

Som klukker og ler,

Og ligner en jente fra barndommen

Som lekte med ord om å elske

Hele livet i et nøtteskall.

Jeg flytter, og kommer med bøker

Fra en annen tid, uleste klenodier på lasset,

Som nissen ville ha med

For å prøve krefter.

Jeg flytter til en hage med blomster

Og bærbusker, og en åpen grind

Som teller gjester,

Og stjerner på himmelen

I klare vinternetter.

Jeg flytter til et ensomt sted,

Hvor noen hvisker ord fra buskene,

Og holder pennen når jeg skriver:

Jeg elsker som en gal

På sokkelen til Wergeland.

MUSIKK IGJEN

Jeg hadde musikk i øret,

Og sa frem et dikt

Tilpasset øyeblikket,

Tilpasset fuglenes vingeslag.

Og musikken kom igjen med kraft

Og løftet tonene mot den hvite himmelen,

Hvor jeg vandret med engler

I forvandlingens tegn.

Musikken er i oss

Som sus av vind på fjellet,

Som kirkeklokker fra høye spir,

Som hakkespettslag mot stammen

Som åpner seg mer og mer

Til et rom for gull og diamanter.

Og musikken toner i ånd,

Og bokstavene får musikkens vinger

Og flyr opp i trærne

Og vinker som en båt på cruis

Langs norskekysten.

DIKT

Det er ikke jeg som dikter,

Men en lengsel i meg etter evig liv

Som svever over vannene

Og glir ned i stengte rom

Som en lyssøyle.

Diktet er en båt, et hav, et fjell

Som stiger som Babels tårn

Inn i en himmelsk atmosfære

Med dype hull av levende vann

Som englene drikker.

Et dikt er bunnløst som en myr,

Hvor flere lag venter på underet,

Og tolken går med hjertet i halsen

Som en elskelig rytter

Med lepper av morgensol.

HVEM VET

Huset vet noe om oss,

Og følger slekten,

Og vegguret stanser

Av glemt tid

Som vi tramper i oss på veien

Mens regnet siler,

Og båten er i rute

Og nordlands trompet.

Huset glaner med sine ruter av glass

Som stikker ut i veggen

Som øyner og ører,

Og åpnes i sollyset

Når fuglene kvitrer,

Og fjellet stråler som barn

Fra en åpen port.

LANDSKAP

Landskapet har sine bilder

Som folder seg ut

Som blomster og lauv

I skapelsen

Som puster og nynner i rommet.

Hvert fjell, hver elv og fjord

Strekker seg i morgendis

Og forkynner fred

Til barnet som våkner av fuglekvitter,

I våryr glede over en ny dag.

Landskapet gir oss feste for foten,

Et rom for tanker og dikt

Som renner i havet,

Og blir til en ny soloppgang

Med bølger av blåe fjell og lys.

Dette er vårt landskap,

At vi ser hverandre mens tiden forteller

At hver dag er en gave og en gåte,

Og hver soloppgang et speil fra skapelsen

Som kryper langsomt mot horisonten,

Der våre forfedre bor.

LENGSEL

Vi leter etter ord,

Og lengter i drømmer

Å treffe den ene

Mens lysene skinner

Og livet er ungt.

Vi seiler og synger

Og varmer vår tanke

I dager og netter

Med en vi kan elske

Som stiller vår savn.

De kjæreste røster

Forkynner vår glede

Når barnet får tenner

Og danser i skyer

Og sluser mot Gud.

Å VÆRE

Å finne seg til rette

Kan bero på ordene

Som livet befaler

Å henge til tørk.

Å være den ene

I snøen som tiner,

Og fylle et tomrom

Av nærhet for to

Er alt for mitt hjerte.

Å kjenne seg ensom,

Og fly fra sitt rede

Med brutte vinger,

Gir ingen trøst.

Å være en neste

I ord og i gjerning

Åpner en himmel

Med ringer av lys

Og englemusikk.

37
VASKE

Jeg vasker badet

Og høster litt glede.

Jeg bader i følelser

Og svinger kosten

Til et hjørne.

Jeg vasker og vasker

Til solen kommer.

Da slipper jeg kosten

Og henger i månen

Som skinner ned.

Jeg vasker og stiger

I grader og tåke

Og favner den ene

Som hviler i sengen

Ved siden av.

REISE

Jeg reiser i vinden, i fjellet,

Og flyr,

Og stanser av glede

Blant røsslyng og bær.

Jeg reiser fra solen,

Som fuglene kjenner,

Og vandrer mot målet

Med lengsel i blikket.

Jeg reiser, og fylles av smerte og savn

Til den som jeg elsker

På grønne vårblad.

Jeg flyr til en hemmelig dal

Med tårer og blomster,

Og speiler mitt ansikt

I frøet som vokser.

KOM NÅ

Kom til mine kniplinger,

Og kjenn på mine knapper

Som er en dronning verdig.

Kjenn med din himmelbløte finger

I vårens groblader.

Kom nå, og hold armene rundt meg

Som en hissig røver,

Som en fjellvandrer fra Montana.

Kom med din styrke

Og bryt gjerde

Som kranser min brønn.

Slutt deg til mitt urolige hjerte,

Og våk når jeg sover,

Og redd meg fra skriket

Som tærer og brenner

Fra gamle bål.

Kom tilbake fra havet

Og møt meg med kyss

Som varmer og smelter

Mitt istunge hjerte,

Så brystene våkner

Som himmelske blomster,

Og møter din kropp

Som forvandler og løfter

Min sjel ifra støvet.

Gi meg din hånd,

Og la oss møtes igjen og igjen.

Slokk min tærende ild

Før natten er omme,

Og lengselen brenner bort.

MIN TØRST

Jeg er urolig, men du slukker min tørst.

Og vi skal danse sammen i skyen

Og være urokkelige i håpet og troen,

Og alltid hige mot blå himmel,

Og bære lyset på gullskåler

Gjennom porten til livet.