ORDENE MØTER OSS av Sigve Lauvaas * Side 2-6 (Bok 8-2012)

ORDENE

Ordene møter oss

Som en åpen grind.

Og vi stiger inn, som fremmede.

Lyset skinner imot oss,

Og gransker våre øyner, hjerte og sinn.

Og vi blir kjent uskyldige,

Og får se Guds finger i språket.

Ordene møter oss fra første stund,

Med barnet på armen.

Og voggeduren gir sjelen ro.

Endelig er vi sammen.

Det er godt å være to.

Men best å se himmelen åpen,

Så vi kan lære å skille godt fra ondt,

Lys fra mørket.

Ordene kommer til oss med blomster

Stryker oss på pannen,

Og gir oss fred.

Ordene er vår trøst og håp,

Vår høysang fra Jerusalem,

Guds kjærlighet.

DU KAN LETE

Du kan lete etter meg i ordene,

Og lese sangen fra barndommen

Som brast i tåkehavet.

Du kan si: Han er min bror.

Men fingrene er frosne,

Og øynene er som bly.

Du kan lete etter noe du har mistet,

Noe du savner i livet,

Et ord, en juvel.

Og det er en tid for alt.

Selv når dagene er borte,

Vil lauvet fyke i vinden,

Og du er med.

 Side 3

DIKT

Jeg vil lage et dikt til deg.

Hva du enn heter, vil jeg skrive ditt navn

Inn i ordene som lyser din melodi

Fra fjellet og bjørkeskogen.

Snøen har reist, og hvitveisen kommer

Med budskap om vår.

Du er klang av bjeller fra kirketårn,

Du er endeløs åker av hvete og mais.

Du er en åpen dør i mitt hus,

En sang for mitt liv.

Jeg vil lage et dikt til din fødselsdag.

Dine uskyldige øyner lyser i vind.

Jeg vil fylle din hånd med dråper av dugg

Og kysse din munn.

DAGER

De dager er borte nå,

Som huset frukt og grønne blad.

Jeg må lete etter spor av frø.

Mørket fyller mine tanker.

Jeg er et leirkar

Som formes i dager og netter

Til en elv som stuper i havet.

Mine dager er min sang.

Og jeg synger fra hustakene

Som en morgenstjerne.

Da får jeg sjelefred,

Og mine lunger blir fylt med luft

Til en ny dag, til en eldgammel sol

Ved grinden til fjellet

Som lyser fred over alle folk.

Dager kommer som et fengsel.

Men jeg skal utfri fanger

Og gi lys i dikt og toner.

Mine hender skal se Herren

Som en støtte på muren

Til de hellige.

 Side 4

DRYPP

Det drypper, drypper.

Havet er fylt av dråper.

Mitt liv er en dråpe i elven

Som renner forbi.

Det drypper fra taket.

Drypp, drypp.

En underlig melodi.

Og trærne puster i grønt

Med armer og bein.

DYPT HAV

Snøret går ut,

Men søkket når aldri bunnen,

Og fisken biter.

Det vekker meg.

Ingenting vekker meg mer

På dypt hav,

Under blinkende stjerner.

Det biter i sommernatten.

Jeg sitter i båten.

Den er bundet til fjellet

Med en gråblå snor,

Og fisken vaker.

Jeg ror.

Det er dypt å kaste anker,

Og fiskebanken er blitt øy.

Her er jeg nå,

Og jeg skal komme igjen.

Jeg skal komme under disig himmel,

Og tenne bål.

Jeg vil vekke sommervarmen

På grønn øy, og ankre i dypt hav

Som speiler livet

I våre øyner og hender.

Jeg vil kaste snøret ut

For en ny fangst.

Det er nå det gjelder.

Side 5 

SANG

Dikt en ny sang.

Fyll hendene med blomster.

Jeg vil se barndommen igjen

Og familietreet.

Gi meg en urørt vår,

Og et hvitmalt hus ved havet.

Dikt musikk i mine årer,

Så jeg kan høre din stemme.

Fyll mitt hjerte med sang.

Berør meg med dine hender.

La meg få synet igjen,

Og gi meg din fred.

LYS

Min vei er opplyst,

Og fjellene stråler i krans rundt jorden.

Jeg går over lysryggen

Og blir berget i land.

Jeg går fra nederlag til seier.

Og døden har ikke lenger makt over meg.

Jeg er berget i stormen,

Og spiser av det hellige brødet

Til kunnskap og kjærlighet.

Lyset fyller mitt indre.

Mine øyner stråler i lys fra det høye.

Og kilden er uten grenser

Med levende vann.

NÆRHET

Du møter meg til avtalt tid,

Og strekker dine armer imot meg

Og kysser min hånd.

Du kommer nær meg med ditt lys.

Din kraft fyller meg med kjærlighet,

Så jeg kan vandre gjennom Tåredalen

Til De levendes land.

 Side 6

DIKT

Dette er mitt budskap:

At jeg kan se deg.

Ditt navn lyser som en blomsterhage.

Du er min venn.

Av varmen din kan jeg bevege meg

Og skrive lys i muren.

Jeg kan fylle veien med glede,

Og synge liv i hjerte og sinn.

Du er min engel på veien.

Du er det evige lys.

Kom nær meg, og fyll meg med jubel,

Så jeg kan kjenne din ånd.

SKRIV

Alt jeg skriver har en ende.

Jeg strekker meg, men kommer aldri opp

Til varden og lyset.

Mine begrensninger er mange,

Og redselen for ikke å strekke til

Holder meg tilbake.

Taus går jeg mellom trærne i skogen,

Og ingen hører min stemme.

Jeg skriver for døve

Og holder meg i skjul for vinden.

Skriv meg et navn, og jeg vil lytte.

Når fjellet roper, vil jeg høre.

Om stemmen er naken og ren som lyset,

Vil den smelte isen.

Og kjærligheten er uten grenser.

TID

Dette er mer enn tid: At vi er på vei til månen

Med åpne hender fylt med lys,

At vegger og tak blir borte i en blå horisont,

Der stjernene kysser støvet.

Ja, dette er tid: at vi lever i kjærlighet,

For hverandre.