ORDENE MØTER OSS av Sigve Lauvaas * Side 16-19 (Bok 8-2012)

STILLHET

Stillheten er dyp i store byer.

I befolkede land er stillheten endeløs.

I våre hjerter er en stillhet vi knapt aner,

Når båten glir fra land.

De døde erfarer stillheten

Som vind fra havet,

Som latter fra bålet,

Som frukt fra fikentreet.

Regner vasker fjellet,

Men stillheten blir i fjellet

Som en villrose, en stjerne

Som forteller om livet.

Stillheten er dyp på viddene

Og i Getsemane.

Stillheten krever ingenting.

Alt er betalt med renter

Til høsten kommer.

Vinden blåser til orkan

Fra pol til pol, og fiskerne har fri

Som en prest i Sahara.

Men stillheten river i vegger og tak

Til himmelen rir stormen

Til smulere farvann, og dagen gryr.

KOM SOL

Solen forundrer den store hop,

Og kongen glemmer å se.

Og ambassadøren spiser i stuen

Mens ungene bader.

Da hilser jeg med jubel ditt øye,

Som varmer og vekker vår kropp,

Og kler hagen med lauv og solmoden frukt.

Side 17

VÅR

Med jubel hilser jeg våren

Med føtter badet i sol.

Og barnet reiser seg for første gang,

Og ungdommen kommer

Med tog og fly.

Lett går en brudgom,

Og lett går en brud i vinden.

Og barnet synger som en fiol

Og reiser seg som en lilje,

Mens våren bryter stille frem,

Som fra en annen virkelighet.

Usynlig går våren gjennom vegger

Og innvier rom etter rom,

Til hotellet er fylt til randen

Og dronningen kommer,

Som en engel fra Afrika.

BRENNER

Jeg brenner for rent vann

Fra åndens dype kilder.

La stemmen bli hørt og sett

Over hele jorden. En levende stemme

Med ansikt og lys

Som svever over landet i bølger,

Og legger seg i skogen.

Jeg brenner for åpne grenser,

Og veier til oasen

Som føder et nytt folk i ørkenlandet.

Jeg brenner for ordet som jager i stormen

Og fyller våre kar med jubel

Når våren banker på

Og liljene våkner til liv.

Side 18

VAKKER DAG

Den som dør av vakre kvinner,

Dør en vakker dag

Og har i seg et håp om å se

Former og farger

Som tydelig kommer igjen

På begge sider,

Som et stempel av kjærlighet.

En vakker dag kommer motparten til syne,

Og trafikken begynner

Når månen svinger sin bue

Og stjernene blinker.

Når isbjørnen sveiper landskapet i nord,

Kommer den ene med såpe

Fra et kloster i Tyrol,

Og badekaret er fylt til randen.

Etterpå venter katten,

Og ungene lærer å fly som bier,

Fra blomst til blomst,

Før høsten kommer med frukt,

Som utvider språket

Til hellig vin.

FOR SENT

Jeg kom for sent til verden,

Men tidsnok til å rekke flyet

Og kjenne varmen

Fra ungdommen i Paris.

Jeg kom for sent til oljealderen,

Men fikk en smak av gull

I Montana, der maleriet

Ble levende og vidunderlig

Som i Edens hage.

Side 19

KVELD

En kveld blir skyene hvite

Og himmelen blir dekt av sol

Som gyller Jærens rev

Og Trolleggen i Lofoten.

Jeg ser tråder i fargespillet

Og kaster meg ned for å fotografere

Med en blå himmel bak alt.

Kvelden legger sitt teppe over landskapet,

Og skumringen blir uendelig,

Med en lysning mot vest,

Der solhavet brenner,

Mens isfjellet stuper i nord,

I eskimoenes jomfruland.

TID

Det er tid for å være til, vokse, le,

Og kjenne smerte

Ved en ny fødsel i landskapet.

Tiden ruller seg sammen, og strekker seg ut

Som en slange, som snøteppe,

Som lauv og gras.

Og menneskebarnet følger ruten:

Først barnevogn, så bil og tog, så fly

Til en annen planet

Med månelanding og stolte foreldre

Som hilser barnebarn på andre siden av havet,

I Midtvesten, der kornhøsten er stor

Og maisåkrene gløder som gull

Så langt øye rekker,

Der solen vader som hvite hester

Over Mississippi

Til solen går i blått.