Side 30
ORDENE
Ordene er hugget i stein,
Og jorden skjelver i ord som
fosser
Mellom himmel og hav.
Og fjell blir jevnet av ord
Som stryker i landskapet
Og senker båter og stjerner,
Så menneskene blir forvirret
Og søker hjelp i bilder,
Som oppreiser spåmenn
Til å tyde mirakler i tiden,
Som hellige menn.
Ordene frykter ingen, og har ingen
grenser,
Og borer seg gjennom vegger og tak
Med lyd og tegn som blir åpenbart
I stillhetens hav, og i små rom
På gamlehjemmet i byen.
FJELLET
Fjellet raser, og menneskene raser
Med voldsomme drønn.
Stormen truer, og vulkanen gir bud
Om en urolig høst.
Det tvinger oss til å tenke
På ildsøylen på fjellet
Som åpner døren til det innerste
I vårt hjerte.
Fjellet er lukket med syv segl,
Som en gang skal falle,
Og tusen engler vil komme ut,
Til redsel og skrekk.
Tiggere bor i fjellet, og lever av
marsvin
På viddene, som stuper imot oss
Med veldige hyl.
Fjellet tier til tiden er kommet,
Og dalen er tørrlagt av rystelser
Som hjemsøker jorden i de siste
tider,
Som gnister av bål i natten
Over by og land.
31
I DAG
I dag vil jeg åpne døren
Og by deg inn.
I dag skal jeg lære å tie
Mens du taler.
Jeg vil unndra meg ditt ansikt,
For jeg har et svakt hjerte.
Men din sterke kropp beveger meg,
Og løfter meg fra jorden.
I dag vil jeg nevne ditt navn
Som sjelens herre,
Og favne dine barn med glede
Når de kommer i morgenlyset.
Jeg vil åpne meg for ordet
Som kommer seilene
Som en ånd, gjennom alt,
Og kysser mine nakne føtter.
Der jeg går, er en åpen vei,
Og jeg klamrer meg til
merkesteinene
Som vismann til tegn i sol og
måne,
Mens jeg roper ditt navn.
ALENE
Alene på havet
Lyser den du er glad i
Som en stjerne, eller fyrtårn.
Alene reiser vi
Som førstereismatroser
Med gylne seil.
Vi er alene, og kursen er lagt,
Og vi føler med strømmen
Til en ukjent kyst.
Alene, men ikke ensom,
Får vi en ny fødsel underveis
Til den evige stad.
32
MUSIKK
Du gir meg liv av musikk,
Og ordene strør du rikelig iblant
oss.
Tonene kommer inn i huden
Og smelter i vannet.
Når du legger dine hender over
meg,
Og velsigner meg,
Er det som musikken får en ny
klang.
Det er som englene synger
Halleluja.
Musikken er i meg som et hjerte
Med lys og dans,
Som gylne seil på havet,
Som er jordens bryst.
STILLE
Kjenner du forvandlingen i naturen,
Så vet du noe om mennesket
Som blir til jord igjen.
Stille senker alle sine skuldrer
Når kisten senkes,
Og blomsterhavet forsvinner
Som et minne.
Smerten og gråten kommer naturlig
Før oppstandelsen,
Og englene hjemsøker oss
Med jubel, og føder en ny sang.
Stille er vi fremfor rosebusken
Som bretter seg ut i all sitt
velde
Og skaper glede i brutte sinn,
Og gir velsignelse til alle som
tror.
Om de nye ordene hvisker englene.
Og navnet lyser på veien
Som bjørkelegger og lyng,
Så alle kan gå trygt over fjellet
Til vannposten i Paradis.
33
SER HENNE
I dag ser jeg henne på avstand,
Nær nok til å kysse og favne
Som et barn eller en mor.
I dag er disse øynene urokkelig
festet
Til mine, som et speil
Fra uendelighetens verden
Med sitrusfrukter og dadler,
Druer og varme hender.
I dag ser jeg henne klart i min
bevissthet,
Og møter hvert sekund
Som speil i en gåte,
Som hemmelighet fra en annen
klode.
FLYTTE
Jeg skal flytte, flytte til huset
ved elven
Som klukker og ler,
Og ligner en jente fra barndommen
Som lekte med ord om å elske
Hele livet i et nøtteskall.
Jeg flytter, og kommer med bøker
Fra en annen tid, uleste klenodier
på lasset,
Som nissen ville ha med
For å prøve krefter.
Jeg flytter til en hage med
blomster
Og bærbusker, og en åpen grind
Som teller gjester,
Og stjerner på himmelen
I klare vinternetter.
Jeg flytter til et ensomt sted,
Hvor noen hvisker ord fra buskene,
Og holder pennen når jeg skriver:
Jeg elsker som en gal
På sokkelen til Wergeland.
34
MUSIKK IGJEN
Jeg hadde musikk i øret,
Og sa frem et dikt
Tilpasset øyeblikket,
Tilpasset fuglenes vingeslag.
Og musikken kom igjen med kraft
Og løftet tonene mot den hvite
himmelen,
Hvor jeg vandret med engler
I forvandlingens tegn.
Musikken er i oss
Som sus av vind på fjellet,
Som kirkeklokker fra høye spir,
Som hakkespettslag mot stammen
Som åpner seg mer og mer
Til et rom for gull og diamanter.
Og musikken toner i ånd,
Og bokstavene får musikkens vinger
Og flyr opp i trærne
Og vinker som en båt på cruis
Langs norskekysten.
DIKT
Det er ikke jeg som dikter,
Men en lengsel i meg etter evig
liv
Som svever over vannene
Og glir ned i stengte rom
Som en lyssøyle.
Diktet er en båt, et hav, et fjell
Som stiger som Babels tårn
Inn i en himmelsk atmosfære
Med dype hull av levende vann
Som englene drikker.
Et dikt er bunnløst som en myr,
Hvor flere lag venter på underet,
Og tolken går med hjertet i halsen
Som en elskelig rytter
Med lepper av morgensol.
35
HVEM VET
Huset vet noe om oss,
Og følger slekten,
Og vegguret stanser
Av glemt tid
Som vi tramper i oss på veien
Mens regnet siler,
Og båten er i rute
Og nordlands trompet.
Huset glaner med sine ruter av
glass
Som stikker ut i veggen
Som øyner og ører,
Og åpnes i sollyset
Når fuglene kvitrer,
Og fjellet stråler som barn
Fra en åpen port.
LANDSKAP
Landskapet har sine bilder
Som folder seg ut
Som blomster og lauv
I skapelsen
Som puster og nynner i rommet.
Hvert fjell, hver elv og fjord
Strekker seg i morgendis
Og forkynner fred
Til barnet som våkner av
fuglekvitter,
I våryr glede over en ny dag.
Landskapet gir oss feste for foten,
Et rom for tanker og dikt
Som renner i havet,
Og blir til en ny soloppgang
Med bølger av blåe fjell og lys.
Dette er vårt landskap,
At vi ser hverandre mens tiden
forteller
At hver dag er en gave og en gåte,
Og hver soloppgang et speil fra
skapelsen
Som kryper langsomt mot
horisonten,
Der våre forfedre bor.
36
LENGSEL
Vi leter
etter ord,
Og
lengter i drømmer
Å treffe
den ene
Mens
lysene skinner
Og livet
er ungt.
Vi seiler
og synger
Og varmer
vår tanke
I dager
og netter
Med en vi
kan elske
Som
stiller vår savn.
De
kjæreste røster
Forkynner
vår glede
Når
barnet får tenner
Og danser
i skyer
Og sluser
mot Gud.
Å VÆRE
Å finne seg til rette
Kan bero
på ordene
Som livet
befaler
Å henge
til tørk.
Å være
den ene
I snøen
som tiner,
Og fylle
et tomrom
Av nærhet
for to
Er alt
for mitt hjerte.
Å kjenne
seg ensom,
Og fly
fra sitt rede
Med
brutte vinger,
Gir ingen
trøst.
Å være en
neste
I ord og
i gjerning
Åpner en
himmel
Med
ringer av lys
Og englemusikk.
37
VASKE
Jeg
vasker badet
Og høster
litt glede.
Jeg bader
i følelser
Og
svinger kosten
Til et
hjørne.
Jeg
vasker og vasker
Til solen
kommer.
Da
slipper jeg kosten
Og henger
i månen
Som
skinner ned.
Jeg
vasker og stiger
I grader
og tåke
Og favner
den ene
Som
hviler i sengen
Ved siden
av.
REISE
Jeg reiser
i vinden, i fjellet,
Og flyr,
Og
stanser av glede
Blant
røsslyng og bær.
Jeg
reiser fra solen,
Som fuglene
kjenner,
Og
vandrer mot målet
Med
lengsel i blikket.
Jeg
reiser, og fylles av smerte og savn
Til den
som jeg elsker
På grønne
vårblad.
Jeg flyr
til en hemmelig dal
Med tårer
og blomster,
Og
speiler mitt ansikt
I frøet
som vokser.
38
KOM NÅ
Kom til
mine kniplinger,
Og kjenn
på mine knapper
Som er en
dronning verdig.
Kjenn med
din himmelbløte finger
I vårens
groblader.
Kom nå,
og hold armene rundt meg
Som en
hissig røver,
Som en
fjellvandrer fra Montana.
Kom med
din styrke
Og bryt
gjerde
Som
kranser min brønn.
Slutt deg
til mitt urolige hjerte,
Og våk
når jeg sover,
Og redd
meg fra skriket
Som tærer
og brenner
Fra gamle
bål.
Kom
tilbake fra havet
Og møt
meg med kyss
Som
varmer og smelter
Mitt
istunge hjerte,
Så brystene
våkner
Som
himmelske blomster,
Og møter
din kropp
Som
forvandler og løfter
Min sjel
ifra støvet.
Gi meg
din hånd,
Og la oss
møtes igjen og igjen.
Slokk min
tærende ild
Før natten
er omme,
Og
lengselen brenner bort.
MIN TØRST
Jeg er
urolig, men du slukker min tørst.
Og vi
skal danse sammen i skyen
Og være
urokkelige i håpet og troen,
Og alltid
hige mot blå himmel,
Og bære
lyset på gullskåler
Gjennom
porten til livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar