ORDENE MØTER OSS av Sigve Lauvaas * Side 20-29 (Bok 8-2012)

Kjellfrid Herredsvela

TRÅD

Der finnes ingen rød tråd

I mitt liv, i mine dikt.

Jeg har kjempet og blødd med tårer

På veien til katedralen.

Jeg har vandret i ørken,

Og kjempet med Gud.

Nå er jeg her, med tomme hender,

Med budskap fra det høye.

Jeg møter meg selv på begge sider,

Og skriver navnet med gull.

Jeg er en tråd i den store veven,

Et lys for Herren Krist.

JEG KOMMER

Jeg kommer snart.

Vinduet er lukket, døren låst.

Det har skjedd noe i mitt liv.

Barndommen er visket ut.

Jeg sitter på en grein

Og løftes av engler.

Jeg kommer med vinden.

Som en løs tråd flyr jeg bort

Og blir en stemme i natten,

I drømmer og syn,

Og bærer mitt eget bilde

Som en gravstøtte.

Jeg kommer med båten.
Jeg ønsket å spire og vokse,

Men har ikke lenge igjen,

Og må fullføre løpet

Til den store forvandlingen

I virkelighetens paradis.

 Side 21 

BROR

Jeg skulle være bror,

Men presenterer meg som en fremmed

Som vandrer i fjellet,

Og er hengiven til stemmen

Som forteller om barbente, fromme pilegrimer

På vei til Jerusalem.

Jeg lærer på stien, men er taus som natten,

Og urokkelig i mitt forsett

Å møte en levende Gud.

Jeg går mellom stjerner og tenker

Ord fra begynnelsen til Noah,

Og videre til vekkelsen i Afrika og Brasil,

Hvor lamme ble helbredet

Som på Jesu tid.

Jeg ville være en bror, men famlet

I en endeløs verden

Før jeg fant stien til de blå fjell

Som forteller sannheten

Om ordet og Israel.

NOE ANNET

Jeg er kanskje noe annet?

Og huset er kanskje et fjell med hulrom

Og dører? Jeg vet ikke sikkert

Om jeg er tilfeldig eller utvalgt,

Om jeg splittes mellom to språk,

Hvor det ene kaster skygger over livet?

Noe annet enn skyer i vind, kan jeg være,

Et album fra tidlig morgen

Til strømmer i havet, en foss

Som reiser med kraft mot et større dyp,

En bredere horisont.

Jeg kan være noe annet i virkeligheten:

En kortstokk, et spill om kjærlighet

Som ender i forlystelse, eller ord om lys

Som skinner i mørke, et kompass for planeter,

Eller en ånd fra himmelens gud?

Side 22 

LATTER

Bryt ut i latter.

Jeg går til min Blondine

Med roser og brød.

Jeg møter en annen i trappen,

Og steget er tatt.

Fra mumling til noe annet

Som følger i kjølvannet:

En mørkhudet pike

Fra Carolina. Fra Texas

Med bil eller fly.

Jeg svinger i stolen og drømmer

Tilbake, til turen

Med latter og åpne armer,

Og brevet fra henne

Som våren gav.

MORGEN

Ustanselig trafikk

Mellom mørkeblå hus,

Og asfalten brenner

I en ustanselig sol.

Jeg kommer framom

Og nikker til noen

Som pisker av gårde

Som møllesteiner.

Brødet er gammelt,

Men godt for magen.

Og grinden er åpen

For den som kommer.

En hyggelig hilsen,

Et lite ord, en flamme

Har våknet, og elsker

Mitt hjerte som før.

Og morgningen nikker

I fugler og troll 

Den ene har fløyet,

Og jeg er en ensom øy. 

Side 23 

TREET

Til slutt vil jeg stå under treet

Og telle greiner

Og smake av frukten.

Jeg vil ønske meg tre ting,

Som visdom, håp og kjærlighet,

Og signere brevet

Til den ene, som hver ettermiddag

Reiser i skyene

Og forkynner fred.

Jeg står under reisen til Canada,

Og holder meg i søylen

Som fedrene, og nynner

På salmer fra de hellige

Som trøster med ord

Fra kornhøsten i Dakota.

Jeg er omslynget av lys fra ditt ansikt,

Som blir tydeligere for hver dag,

Mer levende enn vann.

Du pulserer som blodårer,

Og skaper liv i min nakne kropp

Som senker seg i støvet

Til en handlepose for fattige,

Som avisene glemmer.

TIDEN

Tiden går i ring,

Og alt som er blir båret frem

Som energi fra bålet,

Og går opp i nye former.

Temperaturen blir høyere.

Lys avler lys,

Og mikrogram av indianerstoff

Får hjernen til å huske.

Drømmer blir åpenbart,

Og skjulte skatter blir nøye fordelt.

Alle skal en gang få se, og kjenne sannheten,

Og gå ut av tiden, som en sommerfugl

Eller kylling går ut av sitt skall,

Til en ny begynnelse.

Side 24

ORDEN

Det er orden i skaperverket.

Skyene har sin plass,

Og menneskene har føtter og hjul,

Som hunder og gjess.

Alt er i sin orden med alfabetet,

Og ordene kommer til sin tid

Som en overraskelse,

Og maler livet med gull.

I forhold til deg, har vi evigheten

Som et teppe å gå til,

Som tusen stjerner i følge

I åpent landskap.

Det er orden for liv og død,

Og røttene er kjærkomne,

Som armer og bein,

Og øyner for himmelen.

ALLTID

Alltid er vi sammen,

Alltid ligger vi med ryggen til veggen

Og puster nytt liv, nye muligheter

Inn i jordskorpen.

Tusenvis av mennesker følger oppskriften

Om å leve i kjærlighet,

Og drikker av samme skål

Av levende vann.

Alltid er det du og jeg

Som lever side ved side som kjærester

Til bølgene tar oss med,

Og vi flyr som fuglene.

Alltid ser jeg øynene dine, og munnen,

Og hører din stemme i hjertet

Som et levende ekko,

Til jeg møter deg igjen bak sløret.

 Side 25

ENGEL

Du kom som en engel,

Og satt i stolen med strikketøyet,

Med hjertet fullt av ord

Og varme følelser.

Du kom når jeg tenkte på deg,

Og før jeg nevnte ditt navn

Var du i rommet med lys og glede,

Som en velduftende blomst.

Du kom med dobbelt bryst

Og dobbel kjærlighet,

Og gav alt til en fattig tigger

Som du ble glad i.

Du kom som en engel,

Med et hjerte fra himmelens Gud.

Med utstråling av visdom

Favnet du meg, og trøstet min sjel.

MIN RING

Du er en ring av gull,

Som drypper av kjærlighetens beger.

Du er mer enn ubeskrivelig vakker,

Med øyner som purpur.

Du er ringen som aldri slutter å elske,

Som alltid er lyset og livet,

Og himmelens glitrende måne,

Som er øverst av alle fjell.

Du er mitt evige gullblad, lauvet

Som smykker mitt hjerte.

Du er speilet som velsigner den svake,

Og gir så det monner av smil.

Du er kransen rundt solen, en stjerne

Av kjærlighet, en ring fra Gud

Som øker verdien i rommet, og stien,

Overalt hvor du lager spor.

Side 26 

OPPBRUKT

Kjøleskapet er oppbrukt,

Lyset er slikket,

Huset er ferdig for gravemaskinen,

Og bilen er en rusten holk.

Omkring meg er mennesker

Som jobber med å slukke brannen.

Det var et strev å få grisene ut,

Og vinteren er lang.

Oppbrukt går jeg til naboen

Med blomster for alt.

Så kommer flyttebilen,

En enkel Ford.

Jeg er oppbrukt, og fortviler

På gamlehjemmet.

Mine eiendeler er støv og aske.

Jeg sitter i en gyngestol.

Jeg snakker til henne til jeg sovner,

Utbrent av sorg og smerte,

Og fylles av lengsel til livet

Over den gylne bro.

HALMSTRÅ

Et halmstrå å holde i

Er ikke nok

For en som vil fram i livet

Med synspunkter og meninger

Om tiden rundt hjørne

Som forplikter og bedøver

Mennesker som tenker.

Et halmstrå i åkeren

Gir jorden næring, selv i Tyrol

Eller på Prærien, med åpen omsorg

For fuglene som bygger reir

Og gullgraverne som trenger en seng.

Vi drømmer om rikdom,

Og finner et halmstrå i livet,

Nok til å friste lykken.

Side 27

DØDEN

Døden er i huset.

Den har vært så lenge borte.

Jeg plukker blomster til graven.

Jorden er frodig og glad.

Hvor skal jeg gå etter dette?

Hvor reiser mitt trette hjerte?

Jeg er en seiler på havet.

Døden har mer enn nok.

Kom til mitt aftensmåltid.

Spis mens du ennå lever.

Jeg skal bli lys og stjerner.

Du er seil på min skute.

TIDEN

Tiden vasker, og jeg blir urolig.

Med skyllende skum kommer tiden

Inn i mitt kjøkken,

Og suser forbi som lynet

Og løftes med hellige lodd.

Tiden brenner bak oss, og klippes av

Mens vi holder avisen,

Og blendes av ord som fosser forbi.

Dette er tidens ekko,

Tidens hellige krav.

KOMMER

Jeg kommer som en skjønn bevegelse,

Kommer med mat, og frø til mer mat,

Som jorden øser over oss.

Jeg kommer i demringen, og lytter,

Mens blygrå skyer stues inn i tordenværet

Som herjer over hodene våre

Og skaper fortvilelse og regn.

Jeg kommer som en strandnellik

Og tar meg til rette med kunstig åndedrett.

Jeg er en fisk på tur.

 Side 28

VANDRER

Vi vandrer lang stranden

Og skaper store forhåpninger

Før sommeren brenner bort,

Og dagslyset forvinner.

Følelsene var ekte nok, ekte

Som gull på veien tilbake

Til rommet med ord fra dypet,

Der kjærligheten ble til.

Vi vandrer med dryppende hjerter,

Og er kledd i hvitt,

Som prestekrage og hvitveis

Før møte med engelen Gabrilel.

Vi vandrer romantiske stier

Til tabernaklet i Jerusalem,

Og fylles av lengsel og håp

Om å møtes igjen.

Hele livet er en vandring

Med tiden i hælene, og et lys

Som veiviser til Kongenes konge

Som venter med dekket bord.

PAPIR

Det tynne hvite, er papir fra fabrikken

Som pilegrimene tok med

Og hakket hull i til bokstaver

I en sirkel av hjerter

Som roper i kløften på den ene

Som skriver brev.

Og arket blir rullet sammen som et teppe

Og gitt videre til neste generasjon

Som leser skriften, og får smak på mer

Som kan bli til noe stort

Mellom isflak og fjell

Langs norskekysten.

 Side 29 

ORDENE KOMMER

Ordene flyter

Som groblader i regnet

Og nynner med kraft

Fra en høyere klode.

Jeg flyr med vinger

Til fjerne kyster,

Til et forvandlet landskap

Med mennesker som lyser.

Orden kommer imot oss

Som blomster på jorden,

Som tulipaner av løk

Som kommer igjen.

Jeg kjenner kraften

Og elsker knoppene, duften,

Og alt som åpner sitt øye

Og møter mitt hjerte.

Jeg flyr i vinden til deg,

Og møter ordene som sang

Fra fjerne kyster,

Der menneskene ber.

Ta imot min ånd, sier du,

Og ordene som kommer

Inn i din stue, og smiler

Nektar og varme i huset.

UENDELIG

Uendelig skal ordene gripe om seg

Og seile over sjø og land, i luft,

Som usynlige fly,

Til målet er nådd.

Og du er en venn i keiserens by

Med uendelig makt

Fra ordene som omgir oss som luft,

Og oppreiser døde med jernstav,

Så ingen blir igjen.